Kverulantkatedralen

Fra Wonderful World 2025 • Sissel Gran, Lodvard Solholm, Kolbjørn Kallesten Brønnick • Vi lever lenger, men vi lever også lenger med svekkelser og sykdom. Når vi passerer 80 blir tap, sykdom og smerte en viktigere del av livet. Hvordan finne mening i dette? "Hvem er jeg nå?" Og hva med døden? Kan vi egentlig forberede oss på vår forgjengelighet? Siste del i serien Livets dans - livsløpet i det 21. århundre I panelet: Lodvard Solholm (86), pensjonist Kolbjørn Kallesten Brønnick (55), professor i psykologi, aldringsforsker og dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS Samtaleleder og fagperson: Sissel Gran (73), psykolog og forfatter  

Fra Wonderful World 2025 • Sissel Gran, Wencke Mühleisen, Terje Vallestad •  Dagens yngre eldre er friskere og mer aktive enn før – de vil nyte livet. Men hvordan lever de egentlig? Er pensjonisttilværelsen en lang ferie, eller preges den av ansvar for både foreldre og barnebarn? Samtidig opplever mange at de blir mindre synlige i samfunnet, og kjenner på både aldringsskam og frykt for alderdommen. Tredje del i serien Livets dans - livsløpet i det 21. århundre

Fra Wonderful World 2025 • Helle Haugsgjerd, Peder Kjøs, Sissel Gran •  Å lete etter sitt livsvitne. Å leve sammen. Å skilles. Hvordan sjonglere barn, jobb og parforholdet? Befinner mange seg i en tvangssituasjon, med lyst til å stikke av fra det hele? Lengselen etter tilhørighet kan kollidere med vår higen etter frihet og uavhengighet. Hvordan håndtere at vi er en vandrende motsetning? Andre del i serien Livets dans - livsløpet i det 21. århundre

Fra Wonderful World 2025 • Liss Anda, Paula Lykke Ospina Carvajal, Elias Wood Hegdal, Peder Kjøs •  Overgangen fra barn til ungdom, den smertefulle dansen, hvem er jeg, hvor går jeg, hva vil jeg, hva er meningen med det hele! Å være sykt forelsket, å ha hele livet foran seg, å være frisk, sterk og udødelig! Men også å være overeksponert, det døgnåpne, unge mennesket som lever store deler av sitt liv på sosiale medier. Hva gjør det med de unge at de alltid er synlige? Hvordan har de unge det, egentlig? Første arrangement i en serie på fire om Livets dans - livsløpet i det 21. århundre.

Fra Wonderful World 2025 • Alexander Refsum Jensenius, Henrik Skaug Sætra, Eivind Buene, Kamilla Østerberg •  Hvordan vil kunstig intelligens forme fremtidens samfunn, kunst og teknologi? Professor i musikkteknologi ved UiO og RITMO-leder Alexander Refsum Jensenius utforsker KI som en disruptiv kraft – og minner om at det fortsatt er mennesker som former teknologien. Han peker på kunst- og kulturfeltets rolle i å eksperimentere, utfordre og reflektere kritisk, og ser for seg KI-systemer som samhandler med oss mer kontinuerlig, kroppslig og kanskje mer «empatisk». Med kritiske kommentarer fra Henrik Skaug Sætra og Eivind Buene. Samtalen ledes av filosof og Salongen-redaktør Kamilla Østerberg.    

Intervju • Franz Ruppert, Jan Inge Reilstad • Franz Ruppert er en av de originale utviklerne av traumeteori og -terapi. Vi har intervjuet ham, med vekt på hvordan traumeerfaringer forplanter seg i generasjon etter generasjon. Vi kommer inn på alt fra mulige norske kollektive trauma, til Trump og Anders Behring Breiviks traumebiografier, norske politikeres og helseinstitusjoners traumeforståelse, traumer og identitetsoppsplitting, psykedelika vs. traumeterapi og mye mer. Men først og fremst er det en samtale om teorien om identitetsorientert psykotraumeteori - IoPT - som Ruppert har utviklet de siste 30 årene, med sin helt egen terapeutiske metode - intensjonsmetoden. Som til og med Gabor Maté har prøvd, og som han etterpå beskrev slik: «In one session I was guided to the very core issue in my life, in a deeper way than I had experienced before. It made an immediate difference in my life.»

Fra Wonderful World 2025 • Göran Rosenberg, Jan Inge Reilstad • I 2024 inviterte vi Göran Rosenberg til KÅKÅnomics. På en tur til Prekestolen fortalte han andpusten at han holdt på med en bok om mysteriet verden, om undringen over at vi mennesker og virkeligheten faktisk fins. Arbeidstittelen var «A Wondrous World». Den aller første avtalen om deltagelse på Wonderful World 2025 ble gjort der og da på Prekestolen. Vi bestilte sporenstreks selve åpningsforedraget fra Göran, som også takket ja til å sitte i festivalens redaksjonsråd som vårt svenske alibi. Göran Rosenberg er en av Sveriges skarpeste penner og viktigste offentlige personer, med bakgrunn innen journalistikk, TV og med et omfattende forfatterskap bak seg; om sin jødiske herkomst, om Israel, om USA, om journalistikk, om det svenske folkhemmet - og om kunsten å være menneske.  

KÅKÅnomics i Oslo 2025 • Kjetil B. Alstadheim, Kjetil A. Jakobsen, Cecilie Hellestveit, Knut N. Kjær, Ulf Sverdrup, Kari Elisabeth Kaski, Frode Jacobsen, Henrik Asheim • Siden Statens pensjonsfond utland ble etablert i 1996, har verdien til fondet økt tilnærmet eksponentielt hvert femte år. I skrivende stund er fondets verdi i overkant av 21 000 milliarder kroner. Fondet er nå deleier i rundt 9000 selskaper i mer enn 70 land, som betyr at Norge eier rundt 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper. Oljefondet til det lille landet Norge, er nå verdens største enkeltinvestor, med en raskt voksende interesse for fondets investeringer.  Skulle verdistigningen fortsette i samme takt i to tiår, kan oljefondet være verdt mer enn alle verdens statsbudsjett sammenlagt. Verden rundt kan Norge bli selve innbegrepet av «utenlandsk kapital» og «utenlandsk eierskap». Det er en rolle som, historisk sett, har vært svært risikofylt. Er vi i ferd med å investere oss inn i en sikkerhetspolitisk risikosone, hvor fondet til slutt

Tid: Onsdag 27. oktober 2021, kl. 21:00-22:00 Sted: MS Sandnes, på Skagenkaien Heilt sidan 1814 har det stått skrive i Grunnlovas paragraf 75 c at «Det høyrer Stortinget til å føre tilsyn med pengestellet i riket». For det meste er dette ein «sovande» paragraf; sjeldan vist til, sannsynlegvis lite forstått på Løvebakken òg. Men sakleg sett meir aktuell enn nokosinne? Den raude tråden gjennom dei siste to hundre åra er privatisering av pengestellet: Kontantar utferda av Noregs Bank finst nesten ikkje lenger; brorparten av kroner og øre er kontopengar. Framover kan nye endringar koma: Både nye statlege pengar i form av digitale sentralbankpengar og – kven veit – «private» virtuelle valutaer. I stort er pengestellet i støypeskeia. Vi treng opplyst debatt om kva tilsyn med pengestellet inneber og bør innebera framover.  Me spør: Er pengestellet vårt på stell? Bør paragraf 75c vekkjast opp? Korleis kan og bør Stortinget føra tilsyn med pengestellet på moderne og tidsrett vis? Korleis kan Stortinget medverka til at

Tid: Onsdag 27. oktober, kl. 18:00-19:00 Sted: Påfyll Deltagere: – Joar Haga, førsteamanuensis VID, fakultet teologi, diakoni og ledelsesfag – Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets – Siri Valseth, førsteamanuensis HH UiS  Ordstyrar: Kristin Aalen, journalist og redaktør kulturkritikk.no I Noreg i dag går nullrente og ågerrente hand i hand. Styringsrente frå sentralbanken er nesten lik null, mens rente på kredittkortgjeld kan vere skyhøg. Kva gjer dette med oss? På papiret er det forbod mot rente i islam, medan jødane tidleg såg motsett på dette. I kristne land var rentene gradvis «sleppte fri»; så seint som i 1888 vedtok Stortinget «Rentefodens Frigivelse» – men heldt fast på forbodet mot ågerrenter. Kva meiner Paven og Taliban om renter i dag? Kva med Den norske kyrkja? Og politikarane med omhu for dei kristne velgjarane? Og korleis vert renter fastsette? Har sentralbankar faktisk så mykje dei skal ha sagt i så måte? Kor høg må rente på eit lån forresten vera før det er rett og rimeleg å

Tid: Lørdag 30. oktober, kl. 17:00 – 18:00 Sted: Gaffel og karaffel, Festsalen KÅKÅnomics 2021 inviterer en sykepleier og en lærer til selv å foreslå hvordan de kan og bør lønnes i et fremtidig, bærekraftig norsk samfunn. Innlederne er riktignok også ledere av hvert sitt forbund, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. De innleder til et lite panel av samfunnsøkonomer som forsker på arbeidsmarkedet. I kjølvannet av koronakrisen, hvor sykepleierne og lærerne var blant dem som tok støyten, er det naturlig å følge opp med en generell debatt om hvordan vi som samfunn kan og bør verdsette arbeidet deres. Dessuten kan debatten nå tas med forslagene i ny regjeringsplattform på bordet. Innledninger ved: – Gunn Reidun Tednes-Aaserød, fylkesleder for Utdanningsforbundet i Rogaland – Aud Hølland Riise, sykepleier og fylkesleder fos Sykepleierforbundet Deltagere: – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi HH UiS, forsker bl.a. på arbeids- og adferdsøkonomi – Ola Kvaløy, dekan og professor samfunnsøkonomi HH UiS, for

Tid: Lørdag 30. oktober 2021 Sted: MS Sandnes Helt til slutt i årets festival, litt ut på kvelden, spør vi så enkelt og rett fram som vi kan: Hva er det gode livet nå? Historien er som kjent lange strekk med balanse og ekvilibrium, men innimellom kommer det korte perioder hvor alt er i bevegelse, gjerne i forbindelse med teknologiske nyvinninger, vitenskapelige gjennombrudd, naturkatastrofer, kriger og kriser. Vi lever åpenbart i et av historiens største overgangsvindu, til hva? Hva tenker økonomene og fagfolka om hva det gode livet er eller bør være, som ivaretar både menneske og natur, og som demmer opp for krisene som lurer? Vi inviterer et knippe av årets festivaldeltagere til å svare like mye personlig som faglig på spørsmålet, under vennlig ledelse av søstrene Gjengedal. Deltakere: – Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi UiO og leder ESOP. – Victor Norman, professor emeritus i samfunnsøkonomi, – Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken,

Fra KÅKÅnomics 2021 Hvor stort problem er ulikhet egentlig, i et av verdens rikeste og likeste land? Trenger vi ikke litt ulikhet for å løpe fortere og gi liv til drømmene? Burde ikke den norske ulikhetsdebatten heller handle om ulikhetskrisen i verden? Jo, mindre forskjellene er, jo lettere er det å få øye på dem. Kanskje er det derfor ulikhetsdebattene stadig hjemsøker oss. Inntektsforskjellene i Norge er små sammenlignet med andre land, og de holder seg lave. Men det er økning i halene. Vi har fått flere som defineres som fattige. Flere barn som lever i lavinntektsfamilier. Og vi omgir oss med stadig flere rikinger, stadig flere milliardærer, også i Norge. Formue-ulikheten øker. Hva kan vi gjøre, hvis vi ønske å redusere ulikheten her hjemme? Handler det om skatt, handler det om fagforeninger, handler det om innvandring, handler det om skole? Vi tar den store ulikhetsdebatten. Deltagere: – Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi og dekan ved HHUiS – Kalle Moene, professor emeritus samfunnsøkonomi UiO og l

Fra KÅKÅnomics 2021   – Er 6-timers dagen smart eller blir det økonomisk ruin? Det er 100 år siden 8-timers dagen ble innført, er det ikke snart på tide å innføre 6-timers dagen? Det er bare SV og Rødt av de politiske partiene som har programfesta 6-timers dag. Tidligere i år sa finansminister Jan Tore Sanner at sekstimers arbeidsdag vil knekke velferden både for familiene og for det norske samfunnet – og at vanlige familier kan få 210.000-220.000 mindre å rutte med i året. Ferske tall fra Finansdepartementet våren 2021, kan imidlertid tolkes som at en vanlig familie vil være rikere i 2060 enn i dag – også med sekstimersdag. «Vi kan bli rikere og jobbe mindre. Vi kan styrke velferden og ha økt privat forbruk», var Rødt raskt ute og proklamerte. Vil det være for få som jobber i fremtidens Norge, for å kunne opprettholde dagens inntekter og velferd? Eller blir problemet at vi i for liten grad fordeler arbeidet på alle? Blir det sekstimers- eller nitimersdag i fremtiden? KÅKÅnomics 2021 inviterer til debatt. Del

Fra KÅKÅnomics 2021 Vil du ha høyere lønn? Kvinner har til alle tider hatt lavere lønn enn menn. Hvorfor er det slik? Og hva kan du gjøre med det? Få gode råd til hvilke grep du kan ta for å forhandle deg til høyere lønn og hør hvorfor det fortsatt er et tabu for mange kvinner å snakke om penger. Og hva slags erfaringer har unge kvinner? Innledning og moderasjon ved Anita Hoemsnes, kommentator DN, ute med boka «Penga og livet. Ta grep om egen økonomi – bli en økonomisk superkvinne». Deltagere: – Mari Rege, professor samfunnsøkonomi ved HH UiS med arbeid og utdanning som forskningsfelt – Live Olsen Hølmo, markedsansvarlig for Econa Ung, som har gjort en del forskning sammen med Core-senter for likestillingsforskning om økende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter at kvinner får barn.

KÅKÅnomics 2021 får besøk av den nye sjefen for Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, som de fleste bruker til daglig. Vi har spurt den nye sjefen om å ta et skritt tilbake og forklare oss: Hva er oljefondet, egentlig? Vel, det finnes en nettside med med et stort tall med 14 siffer på framsida, som spinner avgårde i et voldsomt tempo. Sist jeg kikket stod det 11 929 145 345 172 NOK. Det vil si et millisekund etterpå begynte tallet med 11 930, eller nesten 12 000 milliarder NOK. https://www.nbim.no/no/ Hvordan har vi klart å bygge en slik formue? Hvor kommer pengene fra? Skal vi leve av oljefondet i fremtiden? Er det realistisk å tro på en like eventyrlig vekst for fondet fremover? Hvor etisk plasseres pengene? Hvordan påvirker fondet verdensøkonomien? Kan pengene forsvinne? Kan oljefondet bety noe for klimautfordringen? Hvem bestemmer over fondet? Hva kan våre barnebarn forvente? All the basic questions. Du møter oljefondsjef Nicolai Tangen i samtale med Hilde Sandvik om alle de store og små tingene

Fra KÅKÅnomics 2021 Ny teknologi og nye aktører i finansbransjen kan få store konsekvenser for både publikum og bransje. Men vil det også kunne bidra til at vi får et pengevesen som er fundamentalt forskjellig fra det vi har i dag? Vil banker og nasjonale valutaer om noen år være utkonkurrert av globale teknologikjemper og kryptovaluta? Og hva vil dette kunne bety for Norges Banks rolle og ansvar? Innledning ved Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef i Norges Bank. Kommentatorer og panel: – Trine Stangeland, adm. dir Sandnes sparebank – Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge – Torbjørn Bull Jenssen, daglig leder i Arcane krypto  Moderator Harald Espedal, investor og næringslivsleder.

Fra KÅKÅnomics 2021 Allerede før eldrebølgen snart slår inn for fullt, er helse og omsorg en stor sektor i norsk økonomi: Her jobber 14 prosent av alle årsverk i Norge. Eldrebølgen kan øke denne andelen til mer enn 25 prosent mot 2060. Er en slik omprioritering av samfunnets ressursbruk i det hele tatt realistisk? Gjør behovet for betydelige skatteskjerpelser en slik vekst politisk uspiselig? Hvis folk ønsker mer helse og omsorg, er det da verre å betale for disse godene via skatt enn via priser, når det kan være god grunn til å tro at markedene fungerer dårlig for helse og omsorg? Hva mener helsearbeiderne? Helsevesenet omstilte seg i 2020 rekordraskt til å håndtere pandemien. Hva lærte vi om krisehåndtering, ansvarsfordeling eller om relevant beredskap i helsesektoren med tanke på nye kriser? Lærte vi noe av koronakrisen som gjør oss bedre rustet ved neste krise, og også overfor den kommende eldrebølgen? Innleder er Erling Holmøy, samfunnsøkonom og forsker i SSB. Deltagere: – Bent Høie, fylkesmann Rogaland

Debatt fra KÅKÅnomics oktober 2021 Strømprisene setter dag for dag stadig nye rekorder. Vi er et kaldt land som forbruker strøm til oppvarming, og vi har bare så vidt begynt på høstens og vinterens forbruksøkning. Er det bare mangel på regn og vind? Samtidig er det enorme prisforskjeller i landet. Har vi ikke et fritt strømmarked? Er vi prisgitt kabler og nettverk? Hvorfor er det slik? Dersom kraftressursene ikke strekker til, hva er viktigst å bruke dem til? Ja, hva er egentlig kraftsituasjonen vår? Og hva slags kraftsituasjon må vi helst ha for å få til det grønne skiftet? Elektrifisering basert på ren, fornybar kraft er avgjørende for å få til det grønne skiftet. Får vi det til? Bør Norge eksportere mer kraft til Europa? Og hvor mye mer fornybar kraft kan og bør vi bygge ut før naturtapet blir for stort og protestene for sterke? Deltagere: – Eric Nævdal, seniorforsker Frisch-senteret – Kjetil Lund, direktør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) – Ingrid Fiskaa, visepresident Stortinget, stortingsrep

Vi inviterte to av landets aller fremste akademikere og formidlere til en samtale om «verdens tilstand». Det ble et møte på tvers av fag og vitenskapelige disipliner, og med perspektiv på de store spørsmålene i vår tid, når Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO møtte den allestedsnærværende filosofen Einar Duenger Bøhn til samtale. Vi tenker på denne samtalen som et bidrag til landets intellektuelle beredskap. Programleder: Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken. Programleder: Hilde Sandvik, journalist, redaktør, forfatter, stifter av Broen.xyz og talkshowvert for Norsken, svensken og dansken.