Litteraturhusets Podkast

Thomas Korsgaard vokste opp i et hjem uten bøker i Utkants-Jylland. Likevel fant han veien til litteraturen, og har siden etablert seg som en av Nordens mest særegne og kraftfulle forfatterstemmer, spesielt med den kritikerroste Tue-trilogien, der han utforsket temaer som omsorgssvikt, fattigdom, klasse og homofobi.I sin nyeste bok, essaysamlingen Hastetilfelle – tekster om å skrive (oversatt av Hilde Rød-Larsen), tar Korsgaard oss med på sin litterære reise: fra de tidlige skriveriene til debuten som 21-åring, og videre til et etablert forfatterskap. Han skriver om hvordan han ble leser og forfatter, om nødvendigheten av å skrive for å finne seg selv. Med utgangspunkt i egne erfaringer bringer han inn spørsmål om klasse og økonomi, om postnummer og oppvekst – om hvem som har og hvem som ikke har adgang til litteraturen. Men ikke minst handler det her om leseglede og om hvor stor betydning bøker kan ha.Korsgaard skriver om sentrale forfattere som har formet ham på veien, og der han fa

Nei, å lese romaner er ingen løsning på vår politiske ulykke. Til det trengs organisering, aktiv motstand og hardere retorikk. Men vi trenger historier.Dette sa forfatter Siri Hustvedt i et foredrag på Litteraturhuset i 2017, i Trumps første år som president.Hustvedt er blant dem som både tar i bruk litteraturen og organiserer seg i møte med en hard politisk virkelighet. Sammen med ektemannen, forfatteren Paul Auster (1947-2024) startet hun Writers Against Trump (i dag Writers For Democratic Action), som blant annet arrangerer åpne folkemøter, demonstrasjoner og setter opp politisk teater. Hustvedt skriver om oppstarten av bevegelsen i sin seneste utgivelse Gjenferd: En kjærlighetshistorie, oversatt av Hilde Stubhaug.I møte med Trumps innskrenkninger av rettigheter, og immigrasjonspolitiet ICE sin framferd i en rekke amerikanske byer, har Hustvedt vært en tydelig kritiker. Selv er hun oppvokst i Minnesota med norske foreldre, og lærte tidlig om morens motstand mot nazi-okkupasjonen av Norge und

Etter 43 års samliv, mister forfatter Siri Hustvedt ektemannen og forfatteren Paul Auster til en aggressiv kreftsykdom. Det er bare Siri igjen, i en ny tid der minnene, duftene og ordene fra tiden før siver inn. Etter hvert begynner hun å skrive, om sykdommen og den siste tiden, om den første tiden og den altoppslukende forelskelsen, om tiår med samliv fylt av glede og latter, av bøker og historier, av bekymringer og sorger. Det blir til boka Gjenferd. En kjærlighetshistorie (til norsk ved Hilde Stubhaug).Boka er en personlig beretning om livet til et folkekjært og kritikerrost forfatterpar, så vel som en utforskning av hvordan sorg og tap påvirker oss kroppslig og mentalt, i dialog med filosofien, litteraturhistorien og nevrovitenskapen. Sorgen over tapet av ektemannen blander seg med både sorg og sinne over hva slags land USA er i ferd med å bli, hva som går tapt, og hva som må kjempes for.Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende rom

Henning Hagerup (1959–2025) var en helt særegen figur i norsk litteraturliv. En sprenglærd og leken essayist, litteraturkritiker og oversetter som turnerte Catulls dikt og Finnegans Wake med samme letthet som spøkelsesbøker og Donald Duck.Essaysamlingene Vinternotater (1998) og Metafysisk skrapjern (2015) fikk umiddelbar kultstatus, og bærer tydelige spor av klassisk dannelse, kritisk skarphet, men også humor og sorg.Hagerup ble gjentatte ganger utropt til landets viktigste litteraturkritiker. Som kritiker var han kjent for å være belest, reflektert, med en ustoppelig evne til å trekke linjer på tvers av teorier og epoker, formidlet i et klart og forståelig språk. Navnet hans er uløselig knyttet til tidsskriftene og særlig Vagant, hvor han dannet skole for en hel generasjon kritikere og forfattere. Han hadde en sjelden evne til å gjøre lesning til en skapende kunst, der innsikt og undring alltid var uløselig knyttet sammen.Hagerup var kjent for sin særlige vennlighet, men i tidsskriftspaltene kunne han også v

Ingvar Ambjørnsen (1956—2025) var en av Norges mest folkekjære og produktive samtidsforfattere, med en særegen evne til å kombinere underholdende fortellinger, skarpe samfunnsobservasjoner og stor medmenneskelighet. Han var en stor forkjemper for nye stemmer i litteraturen, og var blant annet initiativtaker til det som i dag er årlige debutantdager på Litteraturhuset.Forfatterskapet spenner seg over flere sjangere, fra kriminalromaner og spenningslitteratur til mer alminnelige samtidsromaner. Særlig kjente er ungdomsserien om Pelle og Proffen og Elling-bøkene, som begge har blitt filmatisert med stor suksess.Ambjørnsens litterære styrke lå blant annet i hans psykologiske karaktertegning, og evnen til å skildre hverdagsmennesker i krise med både humor og alvor. Han hadde en egen ømhet for det litt skakke og ustrigla, og ga stemme til de som står på utsiden av samfunnet. Gjennom litteraturen dokumenterte han det norske samfunnet fra 1980-tallet og fremover, med særlig fokus på marginaliserte grupper og samfunne

Roy Jacobsen (1954–2025) var en av Norges store fortellere, som framfor noen i sin generasjon har skildret framveksten av sosialdemokratiet og det moderne Norge gjennom sine folkekjære og prisvinnende romaner.Jacobsen debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden da ga han ut mer enn 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk. Sitt store gjennombrudd fikk han med romanen Seierherrene, som raskt ble folkelesning. Det er en familiekrønike og en arbeiderklasseroman som strekker seg over tre generasjoner, fra hardt liv på Helgelandskysten på tidlig 1900-tall og til drabantbytilværelse i Oslo mot slutten av det samme århundret. Som første nordmann ble han nominert på kortlisten til den internasjonale Bookerprisen – for De usynlige, første bok i Barrøy-serien. Nettopp det å skildre livene og gi stemme til de usynlige blant oss kan sies å ha vært et hovedprosjekt for Jacobsen, som har gitt oss levende skildringer av småkårsfolk før, under og

Liv Køltzow (1945–2025) har med sine sannhetssøkende romaner og noveller, sin dypt originale litterære sakprosa og sine uforlignelige dagbøker, rørt ved både hjertet og hodet til norske lesere gjennom fem tiår.Køltzow var del av kretsen rundt tidsskriftet Profil på 1960-tallet, og utviklet et forfatterskap som kombinerte kritikk av kvinners låste roller i samfunnet og samlivet med en stilsikker og nysgjerrig modernistisk form, i tradisjonen etter europeiske mestere som Marcel Proust og Virginia Woolf. Køltzows tekster er uten en streng dramaturgi, det er de små hendelsene, tilfeldighetene som former et livsløp som undersøkes, valgene man tar eller ikke tar.Flere av romanene, som Hvem har ditt ansikt?, ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris, og for Verden forsvinner mottok Køltzow Brageprisen. Hennes egenrådige, litterære biografi Den unge Amalie Skram har en helt egen status både som lesersuksess og som et av norsk biografihistories mest originale bidrag. På slutten av

Tor Åge Bringsværd (1939—2025) var kjent for å kombinere spekulativ fiksjon med samfunnskritikk, filosofiske refleksjoner og humor, og var en pioner innen norsk science fiction og fantasy.Sammen med forfatterkollega Jon Bing utvidet Bringsværd grensene for hva norsk litteratur kunne være. Duoen Bing&Bringsværd var nøkkelpersoner i arbeidet for å etablere og utvikle science fiction-sjangeren i Norge, både som forfattere, oversettere, antologiredaktører, og TV-produsenter. De skapte begrepet ‘fabelprosa’ som norske samlebegrep for ikke-realistisk litteratur, og sammen utga de mer enn 350 bøker i et mangfold av sjangere.I sitt eget forfatterskap utforsket Bringsværd eksistensielle spørsmål, fremtidens muligheter og farlige utviklingstrekk i det moderne samfunnet, og hans påvirkning strekker seg langt utover science fiction-sjangeren. Ikke minst var han en produktiv barnebokforfatter, blant annet av serien om Ruffen, som inspirerte en hel generasjon forfattere og bidro sterkt til utviklingen av fantasy-sjange

Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.Foredraget ble holdt 3. juni 2025. Hosted on Acast. See acast.com/p

«Alt blir fjernere, trikkeholdeplassen og butikken, kontoret til fastlegen, ja sjøl postkassestativet sklir unna.»I romanen Ømhet og forferdelse tar Kjersti Ericsson leseren med inn i det å bli gammel. Hovedpersonen bor alene i huset sitt – men hvor lenge kan hun bli boende der? Huset vokser, mens verden utenfor trekker seg tilbake. Passord glipper, navn forsvinner, og frykten melder seg: Det hun kan i dag, kan det være glemt i morgen? Men mellom det som sklir unna finnes også ømheten. Små hverdagsritualer, og kroppen som fortsatt sanser. Minnet som plutselig kan åpne seg mot uventede rom.Det er få som rapporterer fra alderdommens land med Ericssons særegne blanding av det nøkterne og det sanselige, det morsomme og det nådeløst ærlige, det hverdagslige og det eksistensielle. I essaysamlingen Gammel fra 2024 skildret hun sitt personlige møte med alderdommen og løftet frem det allmennmenneskelige i å aldres.I årets roman utforskes også samspillet med de tre voksne barna, på vei inn

Med sine bøker om sentrale figurer i norsk vikingtidshistorie, har Tore Skeie etablert seg som en av våre fremste historiefortolkere og -forfattere. Boka Hvitekrist ble hyllet av kritikere da den kom i 2018, blant annet for den detaljrike og grundige fremstillingen av Olav den Hellige og hans samtid – et litterært nybrottsarbeid som nyanserte de mange heltefremstillingene av kongen.I Hardråde møter vi Kong Olavs ikke-fullt-så-hellige halvbror Harald «Hardråde» Sigurdsson. For Hardråde var veien til makten lang og overraskende verdensvid: Han reiste til noen av verdenshistoriens største imperier, fra Konstantinopel/Miklagard (dagens Istanbul) til Jerusalem og Kyiv-riket, og tok med seg erfaringene derfra inn i styret som konge. Han var kjent for sin brutalitet og imperialistiske ambisjoner, og endte sine dager i et fåfengt forsøk på å erobre England. I Hardråde blir dette enormt innholdsrike livet et utspring for Skeies dyptpløyende og litterære skildring av en kultur og

Hva kan et lårben, et metallkorsett og Kim Kardashians ring lære oss om kvinners historie og likestillingskamp?I boken Kvinneting. Historien i 100 gjenstander (til norsk ved Eivind Lilleskjæret) viser Annabelle Hirsch hvordan tingene rundt oss ikke bare er objekter, men vitnesbyrd om vår kulturhistorie og våre verdier. Hirsch viser hvordan en enkel hårspenne kan røpe maktstrukturer og hvordan enkelte kjøkkenredskaper har definert kvinners plass i samfunnet. Med lekenhet og politisk brodd skriver Kvinneting frem et manifest over kvinners felles historie, som også utfordrer gjengse oppfatninger om fremskritt og universell forbedring.Annabelle Hirsch er en tysk-fransk kulturjournalist, forfatter og oversetter. Kvinneting er hennes første bok, og har høstet mye omtale siden den tyske originalen utkom i 2022.Nå gjester hun Litteraturhuset til et foredrag om de å lese vår felles kvinnehistorie ut ifra gjenstandene som omringer oss, der hverdagslige objekter kan være symboler

Albanske Lea Ypi har en egen evne til å flette sammen personlig og politisk historie, og utforske hvordan vi mennesker formes av samfunnet og ideologiene rundt oss. Det gjorde hun på mesterlig vis i memoarboka Fri. En oppvekst ved historiens ende (2021). Her skildrer hun sin egen oppvekst under Enver Hoxhas sosialistiske regime siste halvdel av 1900-tallet, etterfulgt av statens sammenbrudd og borgerkrig.Enkeltmennesket og den store historien er temaet også i den nye boka hennes Uverdighet. Overlevelse i en ekstrem tidsalder (til norsk ved Inger Sverreson Holmes). Et ukjent bilde av bestemoren på bryllupsreise i Mussolinis Italia, dukker plutselig opp på sosiale medier og kaster om på det Lea Ypi trodde hun visste om familien. Var bestemoren fascist-kollaboratør? Eller kanskje en kommunistisk spion?Det blir startskuddet for en undersøkelse av bestemorens liv, som tar Ypi med tilbake til det ottomanske riket, til Hellas og etter hvert et Albania under skiftende styrer og okkupasjo

Faren til Simon Stranger ble adoptert bort ved fødselen, og vokste ironisk nok opp med etternavnet Stranger – ukjent. Simon vokser opp med en far som er oppfarende, som man må liste seg rundt, som gjør gutten Simon hyperoppmerksom på stemningen til dem rundt seg. Først i voksen alder begynner han å forstå omfanget av hva faren har levd med, og i den skjønnlitterære memoaren Stranger undersøker han både sin egen oppvekst med faren, og hvem faren egentlig var - hva som gjorde ham så sint, deprimert og redd.Hassan Hassan, faren til Ida Hegazi Høyer, sier han er som katten, han har mange liv. Første gang han nesten dør, er hun ti år gammel. Gjennom stadig nye sykdomsrunder, overtar Ida etter hvert mer og mer av omsorgsarbeidet, og man kan lure på hvem som er barnet, og hvem som er forelderen. Men når hun begynner å skrive om faren, og snakker med andre fra livet hans, trer det også fram en ganske annen person. I memoarboka Det nye hjertet skildrer hun både ambivalens og kjærligh

Få har startet like mange diskusjoner det siste året som Martin Bech Holte. Boka Landet som ble for riktble en sensasjon da den kom tidlig i 2025, og skapte en større debatt om offentlig sløsing og ineffektivt byråkrati. Boka sparket oppover mot både politikere og forskningsfeltet, og talte imot den brede konsensus om vekst-landet Norge. Siden da har den blitt holdt frem som en av årets viktigste bøker, men den har også blitt møtt med motstand fra politikere og fagfolk.I oppfølgeren Alternativt statsbudsjett bygger Bech Holte ut de sentrale argumentene i Landet som ble for rikt og legger frem noen forslag til håndfaste løsninger som skal sikre Norge en økonomisk bærekraftig fremtid. Med et klart språk tilgjengeliggjør og forklarer Bech Holte avgjørende problemstillinger for samfunnsøkonomien og dagens Norge. Hvordan skal velferdsstaten klare seg uten oljefondet i ryggen? Hvem skal staten tjene, og hva slags Norge vil vi ha?Martin Bech Holte er samfunnsøkonom og tidligere bedrifts

Den 3. januar våknet verden til den sjokkerende nyheten om at USA hadde angrepet Venezuela og tatt president Nicolás Maduro til fange. Mange har fordømt angrepet som folkerettsstridig, mens andre, som den venezuelanske fredsprisvinneren María Corina Machado, har feiret fjerningen av en autoritær og illegitim president. Hva var det som skjedde i den søramerikanske hovedstaden denne natta og hvordan bør vi forstå det?I forrige århundre tok USA ut fra Monroe-doktrinen rollen som internasjonal politimakt i Latin-Amerika, noe som inkluderte støtte til militærkupp, involvering i hemmelige operasjoner og invasjon av Panama. Er det vi ser nå et historisk vendepunkt, der stormakten igjen vil gripe direkte inn på kontinentet? President Donald Trump har selv skrytt av at doktrinen etter dette angrepet vil hete Donroe-doktrinen, og ytret trusler mot Cuba, Mexico og Colombia. Blir disse landene de neste?Få kan latinamerikansk politikk og økonomi som Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Senter for globa

Det kan være livsviktig å få fortelle sin egen historie. På Grønland er selvmordsraten blant de høyeste i verden, og unge er en spesielt sårbar gruppe. Hvordan kan litteraturen brukes som et verktøy for å øke unges selvrespekt, løfte frem samfunnsproblemer, og jobbe for positive endringer?Niviaq Korneliussen er en av Grønlands mest kjente samtidsforfattere, som har brukt litteraturen til å ta opp samfunnskritiske problemstillinger som selvmord og skeive rettigheter på Grønland. For Blomsterdalen mottok hun Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland.I tillegg til å være forfatter, driver Korneliussen Den Rejsende Forfatterskole sammen med Anette Molbech. Som en form for litterær aktivisme arrangerer de workshops over hele Grønland, som gir unge mennesker en plattform å uttrykke seg på, og løfter unges stemmer inn i det grønlandske samfunnet.I dette foredraget vil Korneliussen fortelle om litteraturen som verktøy, om å lytte til de neste generasjonene, og

Romanene til grønlandske Niviaq Korneliussen handler om intet mindre enn liv og død. Hun skriver uredd om utenforskap og marginalisering, og hylles for å gi en skarp analyse av det moderne grønlandske samfunnet. Hva slags utfordringer står Grønland overfor, og hva slags fremtid har øya?Korneliussen debuterte til stor begeistring med Homo sapienne (til norsk ved Kim Leine), en kollektivroman med fem skeive, unge grønlendere som prøver å finne sin plass i verden. Romanen gir et mangesidig bilde av skeive liv på Grønland, fra stigmatisering, ensomhet og selvhat til forelskelse og berusende sex.I Blomsterdalen (til norsk ved Kyrre Andreassen) forsetter Korneliussen sin analyse av det grønlandske samfunnet gjennom å sette fokus på den høye selvmordsraten. Romanen skriver fram traumene etter Grønlands postkoloniale historie, og om de fortsatte ringvirkningene som preger det grønlandske samfunnet i dag. For Blomsterdalen mottok Korneliussen Nordisk råds litteraturpris, som før

Er forskningen fri?Krig, konflikt og kriser utfordrer den akademiske ytringsfriheten, da forskere må forholde seg til betente og skiftende politiske debatter før de kan dele av sin kunnskap. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 senket terskelen for å beskylde forskere for å løpe aggressorens ærend. Hva har det hardnede ytringsrommet å si for forskningen og for ordskiftet?Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der hun spesialiserer seg blant annet på russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mottok Fritt Ord-prisen for 2023 for sine nyanserende analyser av russisk utenrikspolitikk før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.I dette foredraget diskuterer Wilhelmsen utfordringene ved å forske på Russland og Ukraina-krigen mens konflikten pågår, og belyser presset forskere opplever når krig politiserer ekspertisen deres og påvirker tilgang til kilder og data.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høs

Er forskningen fri?Vi tenker gjerne på forskning som adskilt fra politikken, men studier har vist at forskerne selv stemmer overveldende på partier på venstresiden. Er døren åpen for alle meninger i akademia? Hva har det å si for akademias legitimitet at brorparten av forskere er venstreorienterte?Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i dag tankesmien Civita. Bak seg har hun en lang karriere som politiker og i næringslivet, samt en rekke styreverv, blant annet for Universitetet i Oslo og Den Norske Nobelkomité.I dette foredraget diskuterer hun ideologisk ensretting i forskningsmiljøer og behovet for meningsmangfold i høyere utdanning og forskning.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.