Litteratur På Blå

Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt besøg af franske filosof Catherine Malabou. Malabous filosofi tager udgangspunkt i biologien og opfattes af mange som en fornyelse af fransk filosofi. I høst udkom Hva skal vi gjøre med hjernen vår? på norsk ved forlaget H/O/F. Bogen fra 2004 er Malabous første værk om skæringspunkterne mellom biologi, filosofi og poli­tiske problematikker. Særligt gennem begrebet plasticitet stiller Malabou spørgmål til, hvordan vi kan bruge neurovidenskaben til at forklare os selv og vores samfund. I bogen dykker hun ned i nyere forskning, som viser en hjerne, der udvikler sig langt mindre forudsigeligt og ensartet end tidligere antaget. Den plastiske hjerne kan tilpasse sig omstændigheder, formes i møde med erfaring, men også gøre modstand. Den skabes og bliver skabt på samme tid, og vi er selv både forfattere og værk. Malabou udfordrer hermed en herskende overbevisning, den såkaldte neuroideologi, om at menneskers adfærd er indskrevet i hjernen. Malabou ønsker at hjerne­

Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og det ønsker vi å markere med en julefest – 12. desember kommer et knippe av våre største poeter. Kristin Berget, Tone Hødnebø og Anne Oterholm vil samtale med Erlend Wichne om å gjendikte poesi. Etter samtalen vil Tone Hødnebø, Hans Petter Blad og Steinar Opstad lese opp fra sine bøker av året. Vi gleder oss! KRISTIN BERGET er poet og romanforfatter. Hennes siste utgivelse er Og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom ut på Cappelen Damm tidligere i høst. Berget jobber for tiden med å gjendikte den svenske lyrikeren Katarina Frostensons Sånger och formler (2015). HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker og poet. Hans siste utgivelser er romanen Kart over ømhetens rike på Forlaget Oktober (2017) og diktsamlingen Reisen (2017) på H//O//F. TONE HØDNEBØ er poet, og hennes siste utgivelse er Nytte og utførte gjerninger på Kolon Forlag (2016). Hun har gjendiktet Emily Dickinson og Anne Carson til norsk, og arbeider for tiden med å oversette Carsons R

Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker. Kristin Vego om Hermann: "Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke. Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortæl

Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods-kvelder, hvor vi presenterer og diskuterer arbeidet til sentrale og toneangivende teoretikere, filosofer og forfattere. Denne gangen skal det handle om den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtin. I panelet: OLA HARSTAD – stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU). Han arbeider med en ph.d.-avhandling i krysningspunktet mellom litteraturdidaktikk og pedagogisk filosofi. ATLE SKAFTUN – professor i lesevitenskap ved Lesesenteret (Universitetet i Stavanger). Han er dr.art fra Universitet i Tromsø, hvor han disputerte i 2002 med en avhandling i nordisk litteraturvitenskap om Knut Hamsuns dialogiske realisme. Skaftun har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur og lesing, ofte med utgangspunkt i Bakhtins dialogisme. Samtalen ledes av Sindre Dagsland, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for språk og litteratur (NTNU). Han har nettopp sendt inn en doktoravhandli

Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) “What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at “human beings stink to high heaven”. Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths kara

Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er d

Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934). Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter. I panelet: MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å overset

Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig? I panelet: TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, prote

Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep? 10. oktober 2017 inviterte vi til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken. I panelet: RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017. MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015. HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist. Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.

5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter. I panelet: MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. Mer info finnes på nettsiden vår: litteraturpabla.no

Essayet by Litteratur på Blå

I dybden: Michel Houellebecq by Litteratur på Blå

I dybden: Anne Helene Guddal by Litteratur på Blå

Madame Nielsen by Litteratur på Blå

I samarbeid med Goethe-Institut Oslo har vi denne kvelden invitert Saša Stanišić til samtale – ein bosnisk-tysk forfattar, fødd i 1978 i ein liten by aust i Bosnia. I 1992 kom han til Heidelberg i Tyskland som borgarkrigsflyktning. Han har studert tysk og slavisk språk, og tatt den prestisjefylte skriveutdanninga ved Litteraturinstituttet i Leipzig. Stanišić har utgitt to romanar, den første, Hvordan soldaten reparerer grammofonen (2006), kom på norsk i 2009. For sin siste roman, Før festen, vann han bokmessa i Leipzig sin gjeve litteraturpris. Den kjem på norsk på Cappelen Damm kvart augneblink, i Astrid Nordang si omsetjing. Handlinga i romanen er lagd til det fiktive Fürstenfelde i Uckermark, ein landleg del av Brandenburg. Ulike forteljarinstansar skildrar korleis nedgangstida som har oppstått i etterkant av den tyske gjenforeininga, medfører både arbeidsløyse og alkoholproblem. Stanišić, som er kjend for sitt stilmedvit og språkbehersking, viser også dette i Før festen. Stanišićs språk kan vere ei utfo

Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis wonderboy» og er en original og allsidig figur i det norske litterære landskapet. I Wærness´ poesi omskapes verden på nytt, i overraskende, urovekkende og til tider uforståelige vendinger, men aldri uten at vår egen samtidsvirkelighet mistes av syne, og alltid med en særegen, språklig lekenhet. Wærness debuterte i 1999 med diktsamlinga Kongesplint, som han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris for. Takk kom i 2002, og fire år seinere fulgte Hverandres. I 2007 utga han Bli verden, som er et dikt i collage-/tegneserieform, en fascinerende skapelsesberetning der fisker flyr og mennesker er groteske dyr, og verden må navngis på nytt. Originalene til Bli verden har bl.a. vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet, og boka er oversatt til flere språk. I sin femte diktbok Tungen og tåren som kom i 2013, skriver Wærness seg tydeligere inn i det politiske, sosiale og religiøse, og særlig fortellingene fra det gamle testamentet. De siste åra har Wærness

Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt

Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2. En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag. Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske

Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms "Nakker" by Litteratur på Blå